Tiltak som fremmer automatisert ortografisk-fonologisk omkoding (ing, skj, - osv)
En viktig læringsoppgave for skolen er å hjelpe elevene til å kjenne igjen slike høyfrekvente ortografiske mønstre (for eksempel ”ing”, ”else”, ”het” etc.) (Høien 2007a, 2007b).
Det norske talespråket har flere språklyder enn det er bokstaver i alfabetet. En må
derfor ta i bruk flere bokstaver for å realisere disse språklydene. Grafemer som består av flere
bokstaver, som for eksempel ”kj”, ”skj” og ”ng”, samt diftongene ”ai”, ”ei”, ”au” og ”øy”,
blir omtalt som komplekse grafemer. Hvert av disse grafemene er assosiert med sine
respektive fonemer. Grafemavkodingen vanskeliggjøres også ved at ett grafem kan assosieres
med ulike språklyder. For eleven er det en viktig læringsoppgave å øve inn automatiserte
assosiasjoner mellom komplekse grafemer og deres respektive språklyder. Dårlige avkodere
har ofte en tendens til å omkode hvert bokstavtegn i komplekse grafemer. For eksempel blir
grafemet ”skj” omkodet med de tre språklydene /s/ + /k/ + /j/ i stedet for en språklyd. Dette
gjør det nesten umulig for leseren å avkode ordet. Kunnskap om hvilke språklyder som er
assosiert med slike komplekse grafemer, er avgjørende for at leseren skal oppnå god
ordavkodingsferdighet. Mange elever mangler denne kunnskapen.
De fleste nye ordene eleven møter, har en
likhet med et annet ord som han/hun allerede kjenner. Et ”ukjent” ord blir dermed ikke så
vanskelig å avkode når leseren kan kjenne igjen ortografiske mønstre innenfor ordets
bokstavsekvens. Dersom grunnmorfemet identifiseres, for eksempel ordet ”lys”, blir
oppgaven ikke så vanskelig når de nye ordene som skal leses, er ”fyrlys”, ”baklys”, ”lyset”,
”lysene”, ”belyse” etc. , dersom eleven også har kunnskaper om forstavelser og endelser. Et systematisk undervisningsopplegg kan lette disse læringsoppgavene. Jonsbråten (2000) har laget et
undervisningsopplegg som gir en strukturert innføring i den første leseundervisningen. Kan lastes ned her: http://www.infovestforlag.no/lesetrening-kopioriginaler-bokmal.html.
FORSLAG TIL MATERIELL
Gode forslag som fremmer fonologisk-ortografisk omkoding, finnes også i idéheftene til
Kartleggingsprøvene (Engen 2001, 2002; Lundberg og Herrlin 2008; Oftedal 1995, 1997), og
i bøkene ”Lærerens ABC” (Engen 2003b), ” og ”Klart jeg kan!” (Høien 2007a). Det finnes òg
mange gode dataprogrammer som kan benyttes for å trene ferdigheten i å gjenkjenne og
navngi høyfrekvente ortografiske mønstre, for eksempel: Drillpro, Norsktrim, Ordlek (CDrom
fra NorMedia), Aski Raski, Magnimaster og Lexia (se omtale av dataprogrammer i
kapittel 26.5).
VED DÅRLIG EFFEKT AV GRAFEM-FONEM-OMKODINGSTRENING
Både elever med dysleksi og elever med minoritetsspråklig bakgrunn har ofte
problemer med å tilegne seg ferdighet i automatisert grafem-fonem-omkoding. Dersom disse
elevene ikke profitterer på systematisk instruksjon i grafem-fonem-omkodingen, bør en
kanskje benytte ortografiske enheter under ordavkodingen, for eksempel stavelser,
høgfrekvente bokstavsekvenser, prefikser, suffikser og grunnmorfemer (se Berninger et al.
2003).
