LITT TEORI
Forskning viser at det å lære seg effektiv fonologisk avkodingsferdighet er det beste
grunnlaget for å oppnå automatisert ortografisk (direkte vei) lesing. For de fleste elevene med
ordavkodingsvansker anbefaler nyere forskning en systematisk og eksplisitt undervisning i
fonologisk lesing (lydmetoden), med hovedvekt på fonemanalyse og fonemsyntese
(McGuinness 2004a, 2004b; National Reading Report 2000).
TILTAK 1
Lag ord med en rekke tomme "bokser" under hvert ord. La eleven artikulere ordet langsomt, samtidig som du markerer hver språklyd med en strek i den ”boksen” som svarte til den lyden som ble uttalt.
TILTAK 2 - Fonologisk bevissthet - klappe stavelser og rim
Den enkleste form for fonologisk bevissthetstrening er å klappe stavelser og rime.
Rimøvelsene antas å hjelpe barna til å bli oppmerksomme
Rimøvelsene antas å hjelpe barna til å bli oppmerksomme
på formsiden ved språket. Etter hvert begynner de å analysere setninger ved å klappe i
hendene til hvert ord, telle ord og markere ord med brikker. Neste trinn i øvingsopplegget går
ut på å segmentere ord i morfemer og stavelser. Alt skjer i form av lek og på en måte som gjør
at ingen føler at de mislykkes med oppgaven.
TILTAK 3 - Øvelse av fonemisk bevissthet
Den mest krevende læringsoppgaven er å gjøre barnet fonemisk bevisst. Øvelsene
starter opp med muntlig presenterte ord, og oppgaven er å lytte seg fram til enkeltlydene i
ordet. I begynnelsen bør ordet ha en enkel struktur, for eksempel ”sol”, og læreren betoner
hver språklyd i ordet. Barnet gjentar ordet med samme betoning og skal finne fram til hvor
mange lyder ordet inneholder. Først når barnet er i stand til å dele ordet inn i enkeltlyder,
rettes oppmerksomheten mot hvilke språklyder ordet består av. Her er det svært viktig at en
benytter enkle ord, og at artikulasjonen er tydelig.
I begynnelsen bør en rette søkelyset på
første lyden i ordet. Først sier læreren ordet, med god betoning av første lyden, deretter
gjentar eleven ordet og sier første lyden. Læreren ber barnet merke seg hvordan ordet uttales
(for eksempel hvor i munnen lyden lages). Etter å ha arbeidet en stund med å finne første
lyden i ord, er neste oppgave å høre siste lyden i ord. Til slutt skal barnet finne alle lydene i
ordet og gjengi dem i riktig rekkefølge. I startfasen bør ordene inneholde enkle lyder, mens
konsonanter som er sterkt koartikulerte (for eksempel b, d, g, p, t, k), bør komme seinere.
Progresjonen bør være langsom og kombinert med nødvendige repetisjoner for å sikre at alle
barna tilegner seg ferdigheten.
Ved manglende fremgang
Dersom en oppnår liten (eller ingen) framgang i fonemisk
bevissthet, bør en ta i bruk en lesemetode som ikke stiller så store krav til elevens fonologiske
ferdigheter. En alternativ metode kan være å ta utgangspunkt i avkoding av større ortografiske
enheter og/eller hele ord (se Lovett et al. 2000).
For elever med minoritetsspråklig bakgrunn kan det være en spesiell utfordring å
lære fonemisk analyse og fonemisk syntese. Dette gjelder spesielt når språklydene i elevens
morsmål avviker mye fra språklydene i det norske språket. For disse elevene vil det være en
fordel om innlæring av fonemisk bevissthet kan skje i forbindelse med undervisningen i deres
morsmål.
