Om lesetiltak

ÅRSAKSFAKTORER FOR LESEVANSKER
Ulike årsaksfaktorer kan ligge til grunn for at en elev kommer til kort i leselæringen. Her

nevnes kort noen eksempler på ulike faktorer som vanskeliggjør tilegnelsen av god

leseferdighet:
·         • Mangelfull og usystematisk leseundervisning
·         • Lite lesetrening,
·         • Lite stimulerende hjemmemiljø
·         • Mangelfull organisering av støtteundervisning.
·         • Mangelfull lærerkompetanse om leseopplæringen
·         • Manglende motivasjon
·         • Emosjonelle problemer
·         • Konsentrasjonsvansker
·         • Svak evnemessig utrustning
·         • Sansemessige defekter
·         • Lite samarbeid mellom ulike lærergrupper og mellom skole og hjem

Det er viktig at læreren følger nøye med i elevens leseutvikling. Dette kan for eksempel skje

ved regelmessig å kartlegge ferdigheten i ordlesing. I denne sammenhengen er Ordkjedetesten

et velegnet hjelpemiddel (Høien og Tønnesen 2007a, 2007b). Det er alltid et faresignal

dersom leseutviklingen stanser opp. Da må det gjennomføres mer omfattende diagnostisering

for å finne fram til hvilke tiltak som bør iverksettes for å øke leseferdigheten.

Nyere forskning har påvist hvor viktig det er at hjelpeundervisningen tar utgangspunkt

i den kunnskap som skaffes tilveie gjennom diagnostiseringsarbeidet. Resultatet av

diagnostiseringen gir veiledning om hvilke pedagogiske tiltak som bør iverksette for å hjelpe

lesesvake elever til å oppnå adekvat leseferdighet.

Hvilke tiltak læreren velger å bruke, avhenger av en totalvurdering av

testresultatene. Med andre ord, læreren (eller spesialpedagogen) må lage

undervisningsopplegg som er tilpasset den enkelte elev. Ingen elever er helt like når det

gjelder faktorer relatert til leseprosessen, og derfor finnes det heller ikke noe pedagogisk

opplegg som passer alle. Her vil det være behov for individuelle læreplaner. Det finnes

dessverre heller ingen ”quick fix”-metode (Allington og Walmsley1995). Når det gjelder

lesesvake elever, er det mer et spørsmål om lærerens engasjement og evne til å skape

motivasjon hos elever som har mistet troen på at de kan mestre den utfordringen som

leselæringen innebærer. Vi trenger engasjerte og kunnskapsrike lærere som har tro på at

eleven kan lære å lese (Høien, 2007), og som har innsikt i å utarbeide et helhetlig

undervisningsopplegg. I forbindelse med dette arbeidet kan det være nyttig å ha kunnskaper

om ulike treningsoppgaver og metoder som kan anvendes alt etter resultatet av

diagnostiseringen.

I denne forbindelse er det også viktig å innhente bakgrunnsinformasjoner som kan

vise:

·         • Hvilken hjelp eleven har fått tidligere?

·         • Effekten av hjelpeundervisningen

·         • Finnes lesevanskene hos andre familiemedlemmer?

·         • Helsemessige faktorer som kan påvirke leselæringen

·         • Emosjonelle og motivasjonelle faktorer

·         • Foreldrenes involvering og engasjement når det gjelder elevens skolearbeid

Det er viktig at testresultatene suppleres med et intervju med elevens foreldre. Når det gjelder

eksempler på informasjoner som er relevante i forbindelse med minoritetsspråklige elever, se

Fylkesmannen i Oslo og Akershus 2003.

Dersom det ikke kan registreres noen effekt av hjelpeundervisningen, bør undervisningsopplegget justeres. I den sammenhengen må en vurdere følgende forhold:

• Bygger undervisningsopplegget på en grundig diagnostisering av lesevanskene?

• • Tar undervisningen utgangspunkt i elevens leseprofil?
• • Hvordan er strukturen i undervisningsmetoden?
• • Har støtteundervisningen tilstrekkelig intensitet?
• • Har eleven fått tilstrekkelig hjelp?
• • Er organiseringen av undervisningen tilpasset den enkelte elevs behov?
• • Fremmer leseundervisningen leselyst hos eleven?

I flere tilfeller kan det være nødvendig å justere undervisningsopplegget ut fra de

infomasjoner som innhentes gjennom samtaler med elevens foresatte, skolens lærere og pptjenesten.

Når det gjelder minoritetsspråklige elever bør det være et nært samarbeid mellom

de lærerne som underviser elevene i minoritetsspråket, og de som underviser i

majoritetsspråket.

Med utgangspunkt i nyere leseforskning har vi i kapittel V gitt en oversikt over

pedagogiske tiltak som kan anvendes når en skal utarbeide individuelle undervisningsopplegg.

Hentet fra logoshåndbok publisert på nett: http://www.logometrica.no/doc//Handboker/Handbok%20bm%2007%2011%2013.pdf