2. Ortografisk trening

Det er ikke nok at en ferdighet læres, den må også automatiseres. Dette gjelder i høyeste grad

for avkoding. Gode lesere karakteriseres ved at de har tilegnet seg et stort antall ordbilder som

de kan identifisere hurtig og korrekt. Dermed bindes ikke kognitive ressurser opp til selve

avkodingsprosessen, men kan benyttes til forståelsesprosessen. Målet med lesingen er å forstå

hva som står skrevet.

Hos de fleste leserne skjer det en naturlig overgang fra fonologisk lesing til ortografisk

lesing (Ehri 2005; Share og Stanovich 1995). Lesesvake trenger ofte eksplisitt (tydelig forklart)
trening for å tilegne seg ortografisk bevissthet. Når den lesesvake har fått denne innsikten, har han/hun et nyttig redskap for å tilegne seg parate ordbilder.

26.1. Ordkort

En øvelse som har vist seg å fungere svært bra for lesesvake elever, er ordkort. Det lages flere

ord som elevene skal lære å kjenne igjen som parate ordbilder. Ordene skrives med

trykkbokstaver på pappbrikker (4 x 4 cm), og i begynnelsen arbeides det med å lære disse

ordene. Utgangspunktet er at eleven skal lære å kjenne igjen ordene som ordbilder, men denne

læringen bygger på en nøye instruksjon fra lærerens side, der vedkommende viser hvordan

bokstavsekvensen i ordet danner grunnlag for gjenkjenningen.

En bør bevisst unngå at eleven prøver å gjenkjenne ordet med utgangspunkt i mer eller

mindre tilfeldige visuelle særtrekk (logografisk lesing). Det er derfor mest hensiktsmessig at

de ordene som velges ut til trening, ikke avviker så mye fra hverandre ortografisk sett.

Dermed stilles eleven overfor mer krevende oppgaver med tanke på å skille ordene ut fra

grafemiske ulikheter.

Ordene kan så deles i to bunker, der lærer og elev vekselvis presenterer ett ord om

gangen for hverandre. Når læreren leser elevens kort, er det eleven som vurderer om svaret er

korrekt. Når læreren holder fram sitt kort, er det elevens tur. Nå er det læreren som avgjør om

svaret er korrekt. For å skape spenning kan læreren frivillig lese feil noen ganger. Dette

skjerper eleven slik at han/hun må følge nøye med om læreren leser korrekt.

Mange av de høyfrekvente ordene er ikke lydrette (for eksempel /meg/, /jeg/, /her/).

Slike ord må læres som parate ordbilder. Ulike teknikker kan tas i bruk for å lette denne

læringsprosessen (Lundberg og Herrlin 2008).

26.2. Memoryspill

Arbeid med memoryspill har vist seg å gi gode resultater når en skal øve inn parate ordbilder

(Høien 1999, 2007). Kort fortalt går memoryspillet ut på at to og to brikker med samme ord

legges ned på bordet, med ordet vendt mot bordplaten. Antall ordbilder kan variere, ofte fra 5

til 8 par. Hvilke ord som anvendes, avhenger av elevens alder og interesse. Ved valg av

ordpar kan læreren legge inn ord som ligner hverandre, noe som skjerper elevens

iaktagelsesevne (for eksempel ”sterk”-”strek”, ”sol”-”los” etc.). Det kan også være

hensiktsmessig å velge ord som eleven ofte forveksler, for eksempel ”ingen”-”igjen”, ”far”-

”fra” etc. En annen variant er å bruke stavelser i stedet for ord.

Spillet fungerer slik: Eleven trekker to kort og leser høyt hva som står skrevet på

kortene. Dersom de er like, får eleven et stikk, og legger dette til side og får trekke to nye

kort. Dersom de er forskjellige, legger han/hun kortene tilbake på samme sted på bordet. Da

gjelder det for spillerne å huske hvor de respektive ordene er plassert. Nå er det læreren (eller

en annen elev) sin tur til å trekke. Slik fortsetter spillet til alle stikk er tatt. Den vinner som får

flest stikk. For å variere kan en lage flere varianter av spillet. Det gir også øving på flere ord.

Det er ikke vanskelig for læreren å legge forholdene slik til rette at eleven vinner, og nettopp

denne opplevelsen av å vinne er avgjørende for å øke motivasjonen og styrke selvbildet.

Betydningen av å mestre kan knapt nok overvurderes.

Også foreldre til lesesvake elever kan instrueres i bruken av memoryspillet, og dermed

kan eleven få ekstra øvelse hjemme. Ord som øves inn isolert, bør snart benyttes i

sammenhengende tekst. Teksten bør være lett, slik at eleven kan mestre å avkode den. Det

betyr at teksten ikke bør inneholde mer enn 10 % ord som eleven må avkode fonologisk

(McGuinness 2004b, 2004c).

Ordmemoryspillet ”Huskesnu” inneholder 288 høyfrekvente ord og ortografiske

mønstre. Bruken av Ordmemory vil lette tilegnelsen både av ortografiske kunnskaper (Høien

2007b).

26.3. Lydbøker og DAISY-bøker

Det finnes i dag en rekke lydbøker på CD, i tillegg til et stadig økende antall bøker beregnet

for lesebrett og MP3-spillere. Dermed er det å lytte til lydbøker i ferd med å bli dagligdags og

vanlig. Mange lytter til lydbøker mens de kjører bil, gjør husarbeid og/eller annet forefallende

arbeid. Derfor blir bruk av lydbøker ikke lenger et stigmatiserende kompensatorisk

hjelpemiddel, men noe som benyttes av alle. For å øke leseflyten følger eleven med i teksten

mens han/hun lytter til bok-kassetten (eller boken innlest på CD-rom). Fordelen med slik

trening er at eleven får umiddelbar tilgang til en korrekt uttale av de ordene som han/hun ikke

selv er i stand til å avkode, og samtidig får eleven høre hvordan teksten skal leses med god

intonasjon og trykklegging.

Huseby kompetansesenter har et landsdekkende ansvar for utvikling, produksjon og

distribusjon av læremidler til ungdomstrinnet og videregående skole. Lydbøker distribueres i

hovedsak i DAISY-formatet, et lydbokformat som tilbyr meget gode muligheter for

navigasjon i lærestoffet. Det tilbys utlån av bøker til synshemmede elever, lesehemmede

elever, samt elever med nedsatt førlighet (se nettsiden http://www.statped.no/huseby for mere

informasjon).

Lydbokforlaget er Norges største utgiver av lydbøker på CD og kassett.

For 20 år siden gav Lydbokforlaget ut sin første lydbok - en beskjeden start med to utgivelser

det første året. I dag består katalogen av mer enn 1000 titler! Fra kassettsamlinger har

produksjonen gått via CD til også å inkludere MP3-filer. Lydbokforlaget har utgivelser innen

et bredt litterært spekter så som opplesninger av romaner, krim og spenning, biografier og

lyrikk (se nettsiden skolelydbok.no for mere informasjon).

Forskning viser at lydbøker og CD-rom er gode hjelpemidler for voksne med

lesevansker (for oversikt, se Besser et al. 2004).

26.4. AMIS

AMIS er et program som du kan benytte for å lese DAISY digitale lydbøker. AMIS er en

programvare med åpen kildekode, til fri benyttelse. AMIS er utarbeidet av Norsk lyd- og

blindeskriftbibliotek og programmet installeres og benyttes på eget ansvar.

26.5. Dataprogrammer

Det er utviklet dataprogrammer som gir elevene bedre leseferdighet (National Reading Panel

2000). Det finnes mange muligheter for individuelt tilpassede opplegg. Det er mulig å justere

oppleggene fortløpende etter hvert som eleven gjør framgang og får nye behov, og det er en

stor fordel at eleven hele tiden kan få informasjon om resultatene sine.

Lesing med datahjelp krever at eleven kontinuerlig overvåker sin egen lesing. Han/hun

må hele tiden vurdere om det er behov for hjelp fra den syntetiske stemmen. De fleste

lesesvake elevene har ikke noen utviklet strategi her. De hopper bare over de vanskelige

ordene og håper at det skal ordne seg. Her må elevene øve seg for å kunne utnytte talehjelpen

best mulig. En slik måte å øve på kan stimulere den reflekterende evnen, noe som igjen kan

ha virkning langt utenfor den aktuelle leseoppgaven. Det blir spørsmål om å bryte en passiv

og oppgitt holdning og innse at en har kontroll og kommando over sin egen leseprosess.

Datatrening innebærer lesing av sammenhengende, selvvalgte og meningsbærende

tekster. Det blir satt fokus på betydning, innhold og mening, og biproduktet er hjelp,

opplæring og øvelse i ordavkoding. Og det er slik leseprosessen utvikler seg hos

normallesere. Her utstyrer vi de svake leserne slik at de kan overvinne problemer med

ordavkodingen, problemer som ellers ville ha hindret meningsfull lesing (Wise, King og

Olson 2000).

Talesyntese gir syntetisk talestøtte når en avkoder ord. Leseren velger tekst fra en

meny. Teksten kommer på dataskjermen. Når leseren kommer til et ord som er vanskelig å

identifisere, kan han be om hjelp ved å markere ordet. Da kommer det lys på ordet, samtidig

som en syntetisk stemme uttaler det. Her kan enten hele ordet bli presentert med en gang, eller

en kan bare gi deler av ordet, som for eksempel staving for staving eller fonem for fonem.

Fordelen med syntetisk tale er at så å si alle ordene i de tekstene som blir matet inn i

maskinen, kan bli uttalt uten at en trenger å vente. Dette gjør at leseren kan få effektiv hjelp

under lesingen, selv om stemmen er kunstig.

Voxit Budgie (Pro v. 2.0) er et dataprogram som gjør om digital tekst til tydelig og

naturlig tale. Med Voxit Budgie kan en lese tekster, for eksempel studiemateriell, direkte fra

innskannede dokumenter. Alt som trengs, er en tekstfanger eller skanner (C-Pen-10) med et

OCR-program (et program som gjør om innskannet tekst til redigerbar tekst).

En PC kan registrere og lagre de ordene som eleven har valgt å markere, og i tillegg få

med hvor lang tid det tok å lese tekstsiden, hvor mange ord som ble markert på hver side, og

hvilke ord. En viktig fordel med denne metodikken er at eleven har kontroll over lesingen sin.

Det finnes ingen ord som ikke lett og raskt kan identifiseres. Ved vanlige tekster er risikoen

stor for at den dyslektiske eleven møter ord som han ikke helt greier å lese.

For det andre kan en datamaskin gi den dyslektiske eleven anledning til å lese tekster

som ligger over det han egentlig mestrer i lesing, men som når det gjelder innhold, er mer

tilpasset elevens nivå. Praktisk talt kan hvilken som helst tekst "scannes" inn i maskinen med

bilde og diagram. På den måten kan den syntetiske talen bli et kompenserende hjelpemiddel

utenfor skolen for dyslektikeren.

Mange lesesvake, både barn og voksne, opplever trening på datamaskinen som mer

spennende og utfordrende enn trening med annet mer tradisjonelt materiell. Maskinen gir

raske tilbakemeldinger og viser aldri at den blir oppgitt og lei når elevene svarer feil (det er

ikke alltid at vi klarer å skjule slike reaksjoner for elevene). Vi vil anbefale at en tar i bruk og

utnytter de mulighetene som datamaskinen gir til variert og systematisk trening.

Det er viktig å understreke at all ferdighetstrening må kombineres med systematisk

begrepslæring og læring av effektive forståelsesstrategier (Snow og Juel 2005). Målsettingen

er integrasjon, ikke isolert drill av delferdigheter. Et godt treningsopplegg bør òg legge vekt

på skriveaktiviteter og formell trening i rettskriving. Skriving og lesing er ferdigheter som

understøtter hverandre og fremmer lese- og skriveferdigheten (Snow, Burns og Griffin 1998).

Tips til dataprogrammer

Aski Rask. Sandnes: Aski Raski

Drillpro. Skrive og lesetreningsprogram. Fagbokforlaget.

e-Lector. Langhus: De Bono Consulting

LingDys. Trondheim: LingIT AS

Lesetreet/Skoleprogrammet. Genely.

Memory-spillet Huskesnu. Bryne: Logometrica. AS.

Magnimaster. Norheimsund: Magnimaster A/S

Nøkkel til Norge. Oslo: Læringsdirektoratet

Ordlek: CD rom fra NorMedia.

På sporet av ordet. Oslo: VOX.

Relemo. Edward AS.

Tempolex. Ottestad: Tempolex.

Voxit Budgie. Oslo: Bojo as.

Hos dyslektikerne er gjerne rettskrivingsvanskene større

enn lesevanskene, og selv om lesevanskene etter hvert overvinnes, vedvarer ofte

rettskrivingsvanskene. Dette skyldes at de fleste dyslektikere ikke har et indre minnebilde av

ordet som de kan hente fram når ordet skal skrives. Det er ikke vanskelig å forstå at

ortografiske vansker gjør skriveprosessen ulystbetont og bidrar til at dyslektikerne unngår

skriveaktiviteter. Men også her kan datamaskinen gi god hjelp. De fleste databaserte

skriveprogrammene kan kontrollere ortografien fortløpende, og dermed slipper dyslektikerne

frustrasjonene på grunn av mange stavefeil. Nyere datateknologi har også gjort det mulig for

maskinen å motta tale, og deretter skrive ut den innleste informasjonen med korrekt ortografi.

Mange dyslektikere oppfatter datamaskinen som en viktig og god “treningskamerat”.

Likevel vil vi minne om at maskiner har sin begrensning. Samhandling er et vesentlig element

i skriftspråklig trening, og datamaskinen er en dårlig samhandlingspartner.