Tiltak som fremmer leseflyt

27. Tiltak som fremmer leseflyt

Leseflyt defineres som evnen til å kunne lese en tekst hurtig og korrekt og med prosodi

(Hagtvet, Frost og Refsahl 2011; Hedenfalk, Munck et al Palm 2011; National Reading Panel

2000). Automatisert ordavkoding er en nødvendig forutsetning for å kunne lese en tekst hurtig

og korrekt. Et mål på leseflyt er hvor mange ord pr. minutt som leses korrekt når leseren blir

presentert for en aldersadekvat tekst. Dersom ordene leses med mange feil og med dårlig

prosodi, indikerer det at leseren ikke har tilegnet seg god nok leseflyt. Hos dårlige lesere kan

en lett observere dette under leseprosessen. Lesingen kan karakteriseres som ”ordplukking”,

og ofte kan en se at de beveger leppene når de leser.                        

I leseundervisningen har leseflyt blitt viet lite oppmerksomhet sammenlignet med

avkodingsferdighet og leseforståelse. Denne mangelen på instruksjon for å fremme elevens

leseflyt er i følge forskere en hovedårsak til at så mange barn, unge og voksne skårer dårlig i

lesing (Besser et al. 2004; Frost 2003; Kuhn og Stahl 2004).

Leseflyten avhenger ikke bare av leserens ferdighet, men av tekstens vanskegrad og

leserens erfaringsbakgrunn. Når en kartlegger leseflyten, må en derfor vurdere om teksten er

adekvat ut fra leserens avkodingsferdighet og erfaringsbakgrunn. Leseflyten tilegnes gradvis

over tid gjennom omfattende trening i å lese. Eleven må få rikelig med anledning til å lese

tekster som både vekker interesse og har passe vanskegrad med tanke på avkodingsprosessen.

National Reading Panel (2000) omtaler to hovedformer for lesetrening som er blitt

benyttet for å fremme leseflyten: ulike former for assistert høytlesing og frilesing

(stillelesing), og konkluderer med at assistert høytlesing gir best læringsresultat. Med assistert

høytlesing menes at elevens lesing blir ”overvåket” av en lærer eller en annen lesekunnig

person som både kan være en god lesemodell for eleven og gi han/henne nødvendig hjelp og

støtte under leseprosessen. Frilesing kjennetegnes ved at leseaktiviteten er frivillig valgt av

eleven, og at ulike former for lesestoff benyttes.

Når det gjelder dyslektikere og voksne med lesevansker, finner en ofte at de har store

problemer med å oppnå god leseflyt (Gabrielsen, Heber og Høien 2008). Det er derfor viktig

at det legges stor vekt på aktiviteter som fremmer leseflyten. Vi skal her peke på noen tiltak

som er relevante i den sammenheng.

27.1. Assistert høytlesing

Lærerassistert høytlesing

Høytlesing er et viktig virkemiddel for å fremme leseflyten. Barn som skal øve seg på å lese

flytende, må først få erfaring som viser hvordan flytende lesing høres ut. I mange tilfeller er

det hensiktsmessig at læreren først leser teksten høyt for eleven med god prosodi. På den

måten fungerer læreren som en god modell for eleven. Tekster som skal benyttes ved

lesetrening, må velges ut slik at de er tilpasset elevens nivå. Det er spesielt viktig at teksten

ikke er for vanskelig. I utgangspunktet bør eleven gjenkjenne ca. 90 % av ordene i teksten

som parate ordbilder. De andre ordene bør heller ikke være så vanskelige at eleven ikke kan

avkode dem ved hjelp av den fonologiske strategien, eventuelt med støtte fra kontekstuelle

holdepunkter. Læreren får hjelpe til dersom ordene i teksten ikke er lydrette. Ikke lydrette ord

bør danne grunnlag for spesiell oppmerksomhet og trening for eleven, slik at de kan tilegnes

som parate ordbilder (se kapittel 26).

Lesingen starter med at læreren leser et tekstavsnitt for eleven. Deretter leses teksten

unisont av lærer og elev. Til sist leser eleven teksten alene, men læreren gir hjelp dersom det

er ord eleven ikke kan avkode, eller om eleven har dårlig prosodi.

Parlesing

Parlesing har vist seg å være en effektiv metode for å øke leseflyten. Parlesing kan også

utføres av to elever som leser vekselvis. Den som ikke leser, er "læreren" som følger med og

kontrollerer om leseren gjør noen feil. Dersom det er ønskelig, kan lesetid registreres ved

hjelp av stoppeklokke. Mange lesesvake elever synes det er motiverende å registrere

framgangen i lesetempoet. Eleven får et eget skjema som han/hun selv kan fylle ut med antall

korrekt leste ord og tid brukt for å lese teksten. Resultatene kan deretter overføres til et

frekvensdiagram som rent visuelt viser framgangen. Mange elever er vel kjent med

tilsvarende skjemaer fra idrettstrening, og dermed synes de det er tøft å nytte en lignende

prosedyre når de leser.

Repetert lesing

En metode som benyttes for å øke leseflyten, er repetert lesing. Repetert lesing refererer til at

eleven leser samme tekst om igjen flere ganger. Generelt er effekten av repetert lesing god,

men utbyttet vil selvsagt variere fra elev til elev. Noen elever synes at repetert lesing blir

kjedelig og lite motiverende. De kjenner igjen stoffet, og selve lesingen representerer da ikke

noe nytt. Dette kan en delvis unngå ved at en gjør mindre forandringer i teksten, slik at eleven

ikke kan oppnå korrekt avkoding utelukkende ved å stole på minnefunksjonen. En bør ta

hensyn til dette ved valg av tekster, og eksempelvis ved å ta i bruk bøker med mange

gjentakelser. Flere forlag har nå et stort utvalg av småbøker, og mange av dem bygger på

repetisjonsprinsippet. I boken ”Midt på svarte natta” starter hver side slik: ”Midt på svarte

natta fraktet Hemmelig Agent … en pakke …”. Et annet aktuelt ”triks” for å hindre at repetert

lesing blir kjedelig, kan være å lese teksten med forskjellige stemmer – være sint, hviske, ha

latterstemme, etc. (for mer informasjon, se Engen 2003a, 2003b).

For mange elever har repetert lesing en positiv innvirkning på leseflyten. For å gjøre

repetert lesing mer motiverende, kan en legge inn et element av konkurranse i lesingen.

Oppgaven er å se om repetert lesing gir framgang og fører til færre lesefeil (dette kontrollerer

læreren) og økt lesetempo (dette kontrollerer eleven med stoppeklokke). Skal denne metoden

fungere, er det viktig at læreren velger ut omfang, innhold og tekstvanskegrad med omhu.

Lesesvake elever har lett for å gi opp dersom stoffet blir for vanskelig. Da er det bedre å starte

med for lett lesestoff.

Veksellesing

Veksellesing refererer til at både lærer og elev er involvert i lesingen. Utgangspunktet er at de

har samme tekst, og at teksten er nøye utvalgt slik at den passer for vedkommende elev. Det

er viktig at læreren starter med å lese en eller to sider fra boken og passer på at tempoet er

tilpasset elevens ferdighet, slik at eleven kan følge med i sin tekst under leseprosessen. Etter

at læreren har lest 1-2 sider, foreslår han at nå skal eleven lese litt selv, kanskje to-tre linjer

eller bare noen få ord dersom eleven har store vansker. Nå får læreren "elevrollen", nemlig å

følge med i teksten som eleven leser. Denne veksellesingen fortsetter, men gradvis minsker

læreren omfanget av sin lesing, mens eleven leser mer.

Det kan også gjøres avtale om at lærer og elev skal lese et bestemt antall linjer hver.

Så kommer det stadiet eleven liker best, og som gir størst mulighet for lek og variasjon. Da

blir lærer og elev enige om at læreren leser så mange linjer han vil, og ofte stopper læreren

lesingen midt i en setning. Eleven skal da umiddelbart fortsette lesingen så lenge

vedkommende ønsker. Når eleven stopper, er det lærerens tur. Slik fortsetter de til teksten er

lest.

Det er viktig at eleven selv får velge hvor mye han/hun skal lese. Da tar en hensyn til

dagsform og motivasjon. Dersom eleven bare velger å lese korte tekststykker, må læreren

prøve å finne fram til hvorfor dette skjer. Noen ganger kan det være at eleven prøver å lure

seg unna. Da kan læreren selv lese korte avsnitt, slik at eleven oftere må lese selv. Men

dersom eleven gjør så godt han/hun kan, men er trett og umotivert, belønnes eleven ved at

læreren leser mye, og at eleven slipper med å lese lite. Erfaringer viser at det er sjelden at

eleven ikke følger med i teksten dersom læreren velger tekster som fanger interesse, og der

tekstens vanskegrad er tilpasset elevens nivå.

Korlesing

Korlesing er en annen variant for lesetrening som mange lesesvake elever synes er ufarlig og

dermed akseptabel. Ved korlesing leser en hel gruppe av elever samme tekst samtidig.

Dermed utmerker ikke den lesesvake eleven seg, men får tilbakemelding fra de andre når det

kommer et ord han/hun ikke gjenkjenner. Med utgangspunkt i den teksten som er lest, gis det

mange muligheter for å snakke om teksten, forklare ord og begreper som er ukjente, reflektere

over teksten osv.

Lesefadderordning

Ved lesefadderordningen leser eldre lesesvake elever for yngre lesesvake elever (Frost 2003).

En lesesvak elev på trinn 4 kan få i oppdrag å lese høyt for en yngre elev, for eksempel en

elev på trinn 1. Det må være de små som velger bøkene, og de store må få anledning til å

forberede seg slik at de leser tekstene på en god måte, med korrekt trykklegging og

intonasjon.

Den store utfordringen en står overfor i møte med de elevene som strever med

lesingen, er å finne bøker og/eller andre tekster som kan være spennende, interessante,

morsomme og ikke minst overkommelige. Spesielt er det viktig at disse elevene oppdager og

opplever kommunikasjonsaspektet ved lesingen. En må følgelig bestrebe seg på å velge

tekster (både til treningsøktene og vanlig undervisning) som er tilpasset elevenes språklige

ferdigheter, bakgrunns-kunnskaper og interesser. Også foreldrene kan bidra i forbindelse med

veksellesing og korlesing. De bør da på forhånd få konkrete råd om hvordan de kan arbeide

med disse metodene (Engen 2003a, 2003b).

27.2. Frilesing

Gode lesere leser mye, og dermed blir de stadig bedre. Elever med lesevansker unngår

leseaktiviteter, og dermed får de heller ikke den treningen de trenger for å overvinne

lesevanskene. Forskning viser at det gir godt utbytte dersom en setter av for eksempel 3-4

timer i uka i 4-8 uker (Torgesen 2005). Også foreldrene kan aktiviseres ved å lese sammen

med barnet sitt og samtale om innholdet i tekstene. Frilesing forutsetter at skolen har tilgang

til rikelig med lesestoff (bøker, blader etc.). Som tidligere nevnt, er det svært viktig at elevene

finner lesetekstene spennende og interessante. Målsettingen må derfor være at det i hvert

klasserom er et rikelig utvalg av lesestoff som dekker ulike interesseområder og varierer med

hensyn til vanskegrad.

Frilesingen foregår vanligvis som stillelesing. Når det gjelder stillelesing, fant

National Reading Panel (2000) at denne gir økt vokabular og bedre leseforståelse hos elever

som avkoder godt. Når det gjelder elever med dårlig avkodingsferdighet, kunne det ikke

påvises at stillelesing gav bedre leseflyt eller økt leseforståelse.